av Odd Eriksen
– en fortelling om de voksnes usikkerhet i møtet med barnets tankeverden, og de etiske og moralske utfordringene dette møtet gir oss.
Men hvilken sjanger er dette? Eventyr? Fantasy?
SF? Lignelse? Er det en barnebok eller voksenlitteratur? Jeg tror vi bare må si at dette er Den lille prinsen og stoppe der. Spørsmålet vi heller kan stille er hva boka kan bety for oss voksne.
I mer enn femti år jobbet jeg med å forstå hvordan barn og unge tenker og opplever verden. Dette var nødvendig for å kunne bety noe positivt for dem i arbeidet som sosialarbeider og lærer. Jeg husker en gang jeg ga en prøve i historie til en sjetteklasse. Et av spørsmålene var om når slaget ved Stiklestad fant sted. En av elevene tilkalte meg fordi han hadde glemt det. Han spurte om ikke jeg bare kunne si når dette var. Jeg forklarte at nå skulle vi se hva han hadde lært av det vi hadde jobbet med i klassen, og at jeg ville lese gjennom prøven hans til dagen etter. Så ville jeg gå gjennom spørsmålene i klassen, slik at han ville få vite når slaget ved Stiklestad skjedde. Da sa han bebreidende: «Men da er det jo for seint!»
Jeg kaller dette en selvoppfyllende og uangripelig logikk som velter det tradisjonelle byggverket av realistisk argumentasjon vi voksne bruker for å prøve å komme fra møter med barn med æren i behold.
Flygeren i boka om prinsen forteller oss om et av sine barnlige forsøk på å tegne slik at voksne forstår hvordan han tenker.
Han undres hvorfor de ikke ble redde av den første tegningen som viser en slange som har spist og må forklare det hele med tegning nummer to, der vi ser at slangen har svelget en elefant. Hvorfor må de voksne ha alt forklart?
Jeg har også alltid undret meg over hvorfor voksne i så stor grad sliter med å få til en god og naturlig kommunikasjon med barn. Samtalene mangler ofte en dypere samstemmighet om hva vi snakker om. Jeg har tenkt at det trolig kommer av at barn på en måte, egentlig bebor en annen planet eller dimensjon enn oss voksne. Vi snakker samme språk, men referanserammen er grunnleggende forskjellig. Jeg opplever at Exupéry bruker dette møtet mellom flygeren og den lille prinsen til å skape en mer ufarlig, felles arena, der den lille prinsens barnlige tanker både kan aksepteres og gis verdi inn i en filosofisk samtale med en voksen; også om eksistensielle spørsmål. Ikke helt ulikt Orwell i Kamerat Napoleon. Hans grep var å forflytte diskusjonen om problemet med diktatorer og hvordan makt korrumperer, til en parallell fortelling om samspillet mellom dyrene på en bondegård.
Den lille prinsen viser hvordan en av Frankrikes nasjonalhelter, Antoine de Saint-Exupéry (1900 –1944), gjennom et sjelfullt og poetisk eventyr nettopp forsøker å få de voksne til å tenke nytt om sin rolle i møtet med barn og gi plass for samtalen om livets utfordringer.. Forfatteren var poet og flyger, med aristokratiske aner. Han er mest kjent for denne lange novellen Le petite prince fra 1943. Han bruker denne fortellingen om en flyger som nødlander i en ørken og møter en liten prins, til å diskutere sin humanistiske filosofi. Han har også illustrert boka med egne tegninger. Hans forfatterskap har gitt ham mange av de gjeveste litteraturprisene i Frankrike og USA. I 1944 døde han under mystiske omstendigheter. Flyet hans ble borte over Middelhavet under et 
rekognoseringsoppdrag for De frie franske styrker under andre verdenskrig. Det ble funnet vrakrester av flyet hans i år 2000, over 50 år senere. Den lille prinsen har blitt oversatt til mange språk. Inger Hagerup oversatte den til norsk i 1962. Jon Fosse oversatte den til nynorsk i 2020.
Samtalen mellom flygeren og den lille prinsen starter med at de diskuterer en tegning av et får, som flygeren lager på oppfordring. Den fortsetter med prinsens beretning om hvor han kommer fra. Han vektlegger at navnet er Asteroiden B-612 fordi han vet at voksne liker tall. Tall beroliger voksne, mens åpne samtaler om livet kanskje er vanskeligere.
Prinsen forlot sin planet og søkte rundt i Verdensrommet for å finne en venn. Skuffelsen er at de kandidatene han møter er destruktive og ubehagelige typer.. Han forteller flygeren om disse møtene og hva han har lært. KONGEN er en fyr som bare vil herske over andre, DRANKEREN som flykter fra livet og skammen FORRETNINGSMANNEN som bare vil telle alt også stjernene for å sette dem i banken , GEOGRAFEN som heller vil registrere enn å leve DEN FORFENGELIGE MANNEN som levde på andres respons og endelig DEN ENSOMME LYKTETENNEREN som må følge alle regler og rutiner.
Prinsen forteller at han også har møtt en lur slange, en klok rev og at hans eneste bekymring etter hvert var hvordan det gikk med en rose på hjemmeplaneten hans. Reven og slangen fikk ham il å forstå at han egentlig elsket rosen sin. Slangen tilbød seg å hjelpe prinsen tilbake til hans planet og blomsten han hadde forlatt der, mens reven gav ham følgende råd på veien:
«Man kjenner bare de tingene man temmer,» sa reven. «Menneskene har ikke lenger tid til å bli kjent med noe. De skaffer seg ferdiglagde ting hos kjøpmennene. Men siden det ikke finnes kjøpmenn som selger venner, har heller ikke menneskene noen venner lenger.»
Flygeren lærte av prinsen hva som var viktig i hans liv. Jeg tror at mange av oss lesere også kan lære noe av denne boka; nemlig å se på våre liv med nye øyne. Bokas grunnleggende spørsmål dreier seg om hva som egentlig er viktig i livene våre; fornuft, materialisme og nyttetenking eller kjærlighet, fantasi og omsorg for dem vi elsker. Jeg anbefaler denne boken som vinterlektyre for alle, kanskje særlig for folk som drømmer om verdensherredømme.
DEN LILLE PRINSEN – Antoine de Saint-Exupéry (1900 –1944)
transit 2015
Oversatt av Henning Hagerup
LES OGSÅ:
En fin liten kommentar dette. Den Lille Prinsen er liksom en av de fortellingene som jeg liker veldig godt, men ikke helt klarer å forklare hvorfor jeg liker den 🙂