Liz: Jaha, folkens – helt siden dere tok opp denne klimavennlige livsstilen, har bursdagen min blitt stemplet som klimafiendtlig? Lys og ballonger er nå plutselig miljøsyndere? Marsipankake kvalifiserer ikke som klimanøytral, altså? Dere droppet flyet og festen – alt for å holde karbonavtrykket plettfritt? Climate FOMO på sitt beste.
Liz: Kall meg gjerne sinnatag med primadonnanykker, men visste ikke at jeg var karbonintensiv.
Jaxon: Nei, men humøret ditt er jo lett antennelig, haha.
Jaxon: Forresten, din climate ROMO er ikke til å sette fotspor i – klimatisk lediggang kan være roten til alt ondt. I motsetning til bursdagen din, kommer Overforbruksdagen stadig tidligere hvert år – for ikke å nevne økende temperaturer og stigende klimagassutslipp. Rekorder brytes på løpende bånd.
Liz: Hrmf, og du er på vei til å sette rekord i uutholdelig klimamas og gnåling.
Ben & Julia: Hah, søskenkrangel.
Jaxon: Forresten, har ikke mamma og pappa sagt at nullutslippsflyging var nyttårsforsettet vårt?
Julia: Til vårt forsvar – coolcationing i Norge denne sommeren var uten sidestykke. Coolcation er jo den nye trenden i reiselivsindustrien; turister dropper Italia, Spania og Hellas på grunn av ekstrem varme og hetebølger, til fordel for mye mer behagelig vær i Skandinavia – helt topp. Sommerklær i Norge får en helt annen betydning! Forresten, jeg leste et sted at Island har fått mygg som nye innbyggere på grunn av klimakrisen – jøss!
Liz: Vel vel, neste gang kan dere la være å reise noe sted – da kan dere unngå både solstikk og myggstikk, for ikke å nevne null karbonavtrykk.
Ben: Nå må du ikke sette oss i samme bås. La meg forklare hvorfor jeg glimtet med mitt fravær på bursdagen din. For meg handlet det nemlig om morbique!
Liz: Vent, hva? Hva i all verden…
Ben: Jeg måtte jo kaste meg på lasset – morbique er et nytt ord for steder og øyer som står i fare for å forsvinne eller bli drastisk endret om vi ikke gjør noe med klimaet. Tenk Tuvalu, for eksempel – innbyggerne der har begynt å søke om klimavisum i Australia fordi havet stiger. Som reiseblogger får jeg liksom en uimotståelig trang til å besøke de mest sårbare stedene før de forsvinner helt.
Liz: Unnskyldninger, unnskyldninger… Jeg trodde denne karbonnøytrale flyplanen deres bare gjaldt jobbreiser, ikke ferier. Men ja, glem det bare.
Julia: Kom igjen folkens, flyskam er jo kansellert på nettet.
Jaxon: Joda, akkurat som kroppsskam, men hvorfor ikke bestille noe klimavennlig – en climatarian diet som det nå heter – plantebasert, helt uten rødt kjøtt – her og nå. Slapp av, hvis det skulle bli noen klimakatastrofe, så har vi sjekket Svalbard og de har frø av all favorittmaten vår.
Liz: Herregud, dere er så sykt doomister.
Jaxon: Høyst mulig, men du er delulu.
Liz: Det overrasker meg ikke at klimaendringer har fått kallenavnet global weirding – dere har virkelig blitt weirdos på alle måter.
Julia: Vel vel, millenialer som fortsatt lever som greenagers, haha.
Jaxon: Mamma har rett – bursdagene dine viser jo at du faktisk begynner å bli en grinete, crazy cat-lady.
Liz: Jada, bare ert du. Hva med deg? Har du planer om å gjøre alle isbjørnene til kjæledyr, nå som de er truet av høyere temperaturer?
Jaxon: Grolars.
Ben, Liz & Julia: Hæææ, grolars?
Jaxon: Jepp, med ekstremvær og oppvarming har isbjørn og brunbjørn begynt å blande seg slik at de får grolars – halv grizzly, halv polar, helt sprøtt.
Liz: Dette høres ut som en lavbudsjett sci-fi-film.
Jaxon: Du mener cli-fi.
Liz: Hva det enn heter, bryr meg ikke… Den som lever, får se.
Ben: Men hva forventer du å se – at Grønland forvandles fra isbreer til grønne golfbaner over natta?
Jaxon: Når jeg tenker meg om, kanskje det er derfor Trump la inn kjøpetilbudet, haha… hvem vet.
Liz: Bare så dere vet, dette ligner ren mansplaining… eller skal jeg si climatesplaining?
Jaxon: Helt ærlig – det føles mer som déjà Sisyfos.
Liz: Déjà Sisy… hva nå?
Jaxon: Du vet, som déjà vu, bare med Sisyfos. Når du gang på gang må forklare klimaskeptikere at klimaendringene er menneskeskapte, at utslippene kommer fra forbrenning av fossil energi og så videre – men det er helt forgjeves.
Julia: Er det bare meg, eller høres vi alle ut som Mulder nå: “The truth is out there”?
(Servitør kommer bort.)
Servitør: Frøken, regningen deres.
Liz: (åpner konvolutten) Hva? Dette må være en feil. Vi er bare fire stykker… og vi har bare spist grønnsaker, og det er så mye?!?
Servitør: Ja, men prisene har skutt i været på grunn av langvarig tørke og avlingssvikt… Jeg har hørt at de kaller det climateflation.
Ben: Corpus delicti. Du sa det jo selv: Den som lever får se.
Ben, Jaxon & Julia: Hahaha
Liz: Hrmf, schadenfreude. Ja, bare gni det inn.
Jaxon: Kom igjen, åpne bursdagsgaven din.
Liz: Hva slags bok er dette…?
Julia: Abi Dare – And So I Roar. Den vant nettopp Climate Fiction-prisen for 2025.
Liz: Og så brøler jeg også… folkens, ikke vent på meg. Solo hjemtur – sparer, hva, ett tre? Cheers!