«Til tross for at jeg kan føle at tålmodigheten min blir testet, er det sjelden at jeg kjeder meg. Det er noe ved det retningsløse som treffer meg. Selv om jeg liksom går rundt omkring i en labyrint en stund, så hører jeg rare lyder bak meg, lukter noe merkelig her og ser en skygge der. Det er en forlokkende dragning lenger og lenger inn i mørket.» Nicolai Alexander Styve omtaler Tone Wasbak Melbyes novellesamling En sommer på Sørlandet.
Langt borte, kanskje i en annen verden, hørte jeg lyden av en buss som giret ned og ga gass, og enda lenger borte lød sirenen fra et utrykningskjøretøy. Et sted hadde noe skjedd, noe som kanskje for alltid ville forandre noens liv, men som ikke angikk meg. Morgenen var kjølig, og luktet grønt der jeg…
Kong Irwad Ingull av Kyrilion var gammel. Fra slottet høgt over bredden av den gurglende elva Kyrix skuet han ut over sitt rike. Han kunne se de travle handelsbyene langs elva, lik hvite perler langs ei blå snor; de frodige slettene der velfødde flokker av kveg gikk på beite; karavanestiene der handelsmenn førte kryddere og viner fra landene bak fjellet, hit til Kyrilion. Folket trivdes og betalte sine rimelige skatter, og i hele hans rike hersket fred og velstand. Alt dette var hans verk, og framtidas krønikeskrivere ville lovprise ham som Irwad Ingull den Store.
Ursula K. Le Guins science fiction fokuserer ikke på romskip, laservåpen og stjernekrig. Det hun bedriver er heller spekulativ antropologi. Med ganske få ord klarer hun å veve et rikt teppe av et samfunn, med språk, familiestrukturer, myter og eventyr, økonomi/samfunnssystem, seksualitet og kjønnsroller, musikk, kunst, filosofi, religion. Den politisk undrende romanen The Dispossessed (1974) er et eksempel å dvele ved.
Det går en gang mellom de to herskapelige boligblokkene i Fahrenheits gate på Frogner. Men den er alt annet enn en normal gang. Arkitektene kalte den sikkert «forbindelse» eller «fellesareal», muligens noe med FF – noe som også sto for “forbindelse først”? Men i praksis fungerer den som en grenseovergang uten passkontroll eller toll; som…
Diktsyklusen Aniara (1956) av den svenske nobelprisvinneren med bakgrunn fra fosterhjem og landstrykerliv Harry Martinson, er et av de mest besynderlige og tankevekkende stykker science fiction fra verdenslitteraturen. I denne artikkelen ser Tore G. Bareksten verket i sammenheng med hele Martinsons liv, levnet og forfatterskap. Artikkelen er basert på et foredrag forfatteren holdt for studentforeningen Aniara.
Tegneserien «En klovns sjel» sto første gang på trykk i Gateavisas tegneseriespesial Psykose fra 2006 (GA nr. 178). Manus ved Bjarne Benjaminsen, tegninger ved Eilif Fagerheim. Vi gjengir musikkvideo-versjonen av serien.
Skrekkorfatteren Nat Cassidy er blitt omtalt som «The Stephen King of TikTok» – fordi så mange anbefaler ham på sosiale medier. Emil Flakk har lest bøkene, og finner mye å like i 4 av 5 tilfeller.
Der Baudelaire anså det bisarre som en nødvendig bestanddel av skjønnheten, tar Luca Symitz steget fullt ut: For at tilværelsen skal gi mening, må den være absurd, komisk og preget av det særegne. I denne novellen får vi et innblikk i psykoanalytikeren Carl Gustav Jungs – med assistents – evne til problemløsning.
